Konfirmasjon

Ordet "konfirmere" betyr "bekrefte". I Den norske kirke understrekes at det er Gud som bekrefter sine løfter. Ved å delta i konfirmasjonstiden kan den unge erfare, reflektere rundt og bli styrket i troen og sin tilhørighet til kirken. I den avsluttende konfirmasjonsgudstjenesten blir det bedt for konfirmanten, og kirken bekrefter at den unge er døpt til liv i Kristus. Konfirmasjonstidens basis er dåpen på samme måte som for trosopplæringen for øvrig. Også unge som ikke er døpt  er velkommen til å delta i konfirmasjonstiden. Hvert år blir 1200 - 1400 døpt i løpet av konfirmasjonstiden og kan dermed la seg konfirmere.

Dåp i konfirmasjonstiden

Dåpen er en forutsetning for å delta i den avsluttende forbønnsgudstjenesten. Slik understrekes dåpens grunnleggende betydning for tro og tilhørighet til Kristus og kirken. Konfirmasjonstiden er åpen for både døpte og udøpte ungdommer. For unge som ikke er døpt, ønsker kirken i konfirmasjonstiden å veilede den unge i en prosess til et selvstendig valg i forhold til tro og dåp.

Mer enn undervisning

Konfirmasjonstiden innebærer fortsatt utfordring og anledning for den enkelte konfirmant til å bekjenne troen. Hovedelementet er Guds bekreftelse av den enkelte konfirmant i troen og i livet. Konfirmasjonstiden en læretid med en rekke muligheter for involverende arbeidsmåter som samtalegrupper, leiropphold, solidaritetsarbeid, oppgaver i menigheten og mer tradisjonell undervisning.
Konfirmasjonstiden går som oftest over ett semester  i 9. klasse. Presten eller kateketen (ansvarlig for undervisningsarbeidet i menigheten) leder kirkens konfirmasjonsundervisning.

Individuell tilrettelegging

Hvis du har behov for tilrettelegging, tar du og familien din kontakt med kirken din.

Andel konfirmanter
 

I forhold til hele ungdomskullet var andelen konfirmanter i Den norske kirke på 64,9 prosent i 2010.